Eksempeltekst:

Bør det bli forbudt å røyke i private hjem? 

I Norge er det ikke tillatt å røyke hvor man vil. Den såkalte røykeloven regulerer dette. Man kan f.eks ikke røyke på offentlige steder, ja, i praksis er det vel bare lov å røyke på egne, tilviste arealer. Og i private hjem. Det innebærer at de tusen hjem er arenaer hvor barn kan bli eksponert for passiv røyking, som nesten er like skadelig som å ha sigaretten i munnen selv; aktiv røyking. Barn kan dermed ikke selv påvirke dette, og derfor har flere og flere stilt seg spørsmålet: Bør det bli forbudt å røyke i private hjem der det er barn tilstede?

Å håndheve et slikt forbud, tror jeg ville bli vanskelig, for ikke å si umulig. Hvordan kan man sjekke om folk tar en blås i egne hjem? Og hvordan kan man vite om det er barn tilstede? Jeg tenker at justisdepartementet bør prioritere andre oppgaver enn å lage lover man ikke kan håndheve. Og hva med politiet, som er de som faktisk skal ut på kontroller? Nei, dette synes jeg ville vært både en unødvendig inngripen i folks privatliv, og sløsing med offentlige ressurser.

Når det er sagt, ER barn sårbare i hjem der det røykes. Lunger og immunsystem er ikke ferdig utviklet, og de får i seg mer røyk siden de puster raskere. I tillegg viser forskning at risikoen for krybbedød øker ved passiv røyking etter fødselen. Til tross for dette mener jeg altså at et røykeforbud i private hjem IKKE er veien å gå. Her må man appellere til foreldres fornuft og omsorgsgener; de aller fleste foreldre ønsker det beste for egne barn, også god helse. Derfor ser man ikke sjelden at røykesugne fedre og mødre går ut av huset når nikotinen skal inhaleres. 

Derfor tror jeg det er tilstrekkelig å informere foreldre, f.eks gjennom egne kampanjer, hvor skadelig dette er for barna. Et røykeforbud tror jeg bare vil øke folks forakt for at politikernes ønsker å bestemme over folks privatliv. Det bør vi unngå.