Eksempeltekst:

Bør norske foreldre bli strengere? 

Mange tenker nok at barneoppdragelsen har blitt mye friere de siste 3-4 tiårene, og dette gjelder nok i hele den vestlige verden. I tiden før det, var det nok vanligere med foreldre som oftere kunne være litt harde både i klypa og munnen, for så si det slik. Barn måtte jobbe for å bidra til familiens hushold, og det var mindre rom for lek og moro. Nå har kanskje pendelen svingt den andre veien; med barn som tilsynelatende styrer både familie, hus og hjem. Har det gått for langt? Bør norske foreldre bli strengere?

Det er nok ikke et absolutt ja/nei-svar på dette. Som nevnt, har tidene forandret seg mye. Barn i dag har mye tid til lek og moro, og pliktene har i stor grad måttet vike plassen for en mer lystbetont livsstil. Mange barn har fått stor frihet, og valgmulighetene er mange. Også foreldrenes rolle har endret seg parallelt med denne samfunnsutviklingen; fra å være mer autoritære omsorgspersoner til å veilede barna sine i større grad. Jeg er glad for at det har gått den veien, og betrakter dette som en del av at verden – og vi – går videre og utvikler seg. Barn bør uansett ikke styres med frykten som våpen, men en viss fasthet må selvsagt til. Men å være strenge, synes jeg kun unntaksvis bør være nødvendig. Foreldre i dag veileder i mye større grad sine barn gjennom forklaring og forståelse, og dette er viktige egenskaper å bringe videre til kommende generasjoner.

På den annen side må det ikke være tvil om hvem som faktisk bestemmer i hjemmet. Dersom foreldrene mister kontroll og herredømme på hjemmebane, vil barna også ta med seg denne grenseløse oppførselen til andre arenaer, som skolen og venneflokken, for eksempel. I slike tilfeller må foreldrene selvsagt være strengere og mer bestemte, men dette er forhåpentligvis unntakene.

Avslutningsvis vil jeg konkludere med at foreldre generelt i dag ikke trenger å bli strengere. Men de må nok kanskje heller involvere seg mer i barna sine; være mer tilstede i barnas liv. Mange voksne skal i dag realisere seg selv gjennom både hobby, jobb og trening, og prioriterer dette fremfor samvær med egne barn. Dersom kontakten med egne barn på grunn av dette svekkes, tror jeg det er lettere å ty til strenghet som metode for adferdskorrigering. Foreldre som er mye tilstede og bryr seg, vil også forstå sine barn bedre; De snakker med dem og ikke til dem.